Vålerenga Håndball

Klubbens historie

Klubbens historie

VÅR HISTORIE

Klubbens historie går tilbake til fotballklubben Spark som ble stiftet på Vaalerengen i 1898. Dette var forløperen til Idrettslaget Spring som ble stiftet 29.juli 1913, og som senere endret navn til Vaalerengens Idrættsforening. (Kilde: Vålerenga historielag)

Vålerenga håndballs historie strekker seg tilbake til 1940, da Dameavdelingen i VIF satte håndball på programmet. Og det er jentehåndball det meste har dreid seg om i klubben, før gutta for alvor kom på banen på 90-tallet. Nå er det herrelaget som er Vålerenga håndballs store stolthet. Både damelaget og herrelaget rykket opp i 2009, og herrelaget rykket videre opp til postenligaen i 2010. Samtidig gror det godt på juniorsiden, og de eldste jentene holder hløyt nivå. Vi øyner et nytt kapittel i klubbens historie!



Her er et utdrag fra boka "Fra Sotahjørnet til bohemen", Gjerdalen/Teigøy Orion forlag, 2003. Tekst: May Aas

Håndballen ble opprettet i Dameavdelingen i VIF 1940, mens herrelaget
startet i 1956, for så å bli nedlagt igjen i 1962.
Mange av gutta spilte både fotball, ishockey, bandy og håndball. Det førte
ofte til kollisjoner, og håndballgutta stilte derfor gjentatte ganger med
redusert lag.
De som spilte på herrelaget som ble kretsmestere i klasse C 1958 var: Helge
Sørlie, Arne Jacobsen, John Rossholt, Erik Knutsen, Svein Botner, Leif
Karlsen, Tor Gundersen, Terje Hellerud, Arild Olsen og Jan Hellerud. Einar
Bruno Larsen spilte finalen, men hadde for få kamper til å bli registrert
som Oslomester.


I 1990 ble det besluttet å sette herrehåndball på programmet igjen. Etter
nesten 30 år med bare dame/jentehåndball, kom gutta på banen igjen.
Etter at Jordalhallen kom på plass i bydelen i 1998, trodde alle at
Vålerenga Håndball skulle få en ny vår. Men slik ble det ikke. De lokale
myndighetene fordelte ikke tiden i hallen bare til bydelens klubber, men
også til andre lag fra andre deler av byen – til stor skuffelse for blant
andre VIF. I alle år hadde håndballen levd som nomader og flyttet fra den
ene treningshallen til den andre.


Det har i alle år hersket en utrolig god dugnadsånd i Håndballavdelingen –
senere Vålerenga Håndball. Inntektskildene har vært loddsalg, vesentlig på
Bislett og utdeling av Fagfortegnelsen. Den sistnevnte var en kjempejobb som
jentene holdt på med i flere år. Det krevde mye administrasjon, og tungt var
det! Jentene hadde mange jobber på forskjellige steder, og gjorde så godt
arbeid at de gjerne ble bedt om å stille opp ved senere anledninger.

Dameavdelingen
Dameavdelingen ble opprettet i 1932. Tanken om en Dameavdeling ble luftet
allerede i 1930 på VIFs generalforsamling, men ble da nedstemt med to
stemmer. Året etter ble forslaget fremmet igjen, og det ble nedsatt en
komité. Resultatet ble at damene også fikk bli en del av Vålerengens IF.
Den 10. juni 1932 ble den konstituerende generalforsamling holdt med 19
damer til stede.
Forholdet til Hovedforeningen ble ordnet med denne lovbestemmelsen:
"Dameavdelingen er en underavdeling av Vålerengens Idrettsforening og som
sådan underlagt foreningens hovedstyre og dens revisorer som kontrollerende
myndighet. Dameavdelingen skal være økonomisk isolert fra hovedavdelingen
med eget styre og egne generalforsamlinger – og har ikke adgang til
hovedforeningens generalforsamlinger. Foreningen vil støtte opp
Dameavdelingen på beste måte, uten at dette skal påføre foreningen økonomisk
ansvar"


Det begynte beskjedent med turn og terrengløp om sommeren, skirenn og slalåm
om vinteren. Tennis og orientering fikk også bra tilslutning blant damene i
VIF. I 1940 ble håndball tatt opp på programmet og det skulle vise seg å bli
den idrettsgrenen som "tente" flest og fikk den største og mest stabile
utviklingen.

Håndballen i Dameavdelingen i VIF kom for alvor i gang etter krigen, og VIF
vant den første treningskampen 5-4. Den ble spilt i september 1945 mot
Svartskog I.F på Svartskog.
Interessen blant håndballjentene var meget stor. Det var på den tiden 30
spillere og håpet var å få innetrening med instruktør for vinteren. Men det
var ikke lett fordi alle lokaler og skoler var under reparasjon etter
tyskernes bruk, men i januar fikk jentene plass på Gamlebyen skole og
måneden etter Vålerenga skole.
Tippen sa seg villig til å trene jentene, og nå så alt rosenrødt ut for
håndballen i VIF. Da våren kom, ble det trening utendørs på Etterstad.
Sesongens første seier opplevde laget i en treningskamp mot Jordals damer på
Jordal. Jordal spilte i 1. og VIF i 4. divisjon. Sommeren 1946 hadde
medlemstallet passert 100.

Håndballjentene trente på VIFs nye bane på Etterstad sommeren 1949 og på
Vålerenga skole om vinteren. Jentene ble kretsmestere i 4. divisjon, etter å
ha vunnet finalen mot Østerdølene 4-1, og rykket opp.
Framgangen fortsatte i 3. divisjon i 1948, og VIF var klar for finale mot
Sagene. Kampen var hard og spennende, Vålerenga scoret en gang og vant 1-0!

Med ikke mindre enn 36 lag i B-klassen (2.divisjon) maktet jentene å spille
seg fram til opprykk i A-klassen (1.divisjon) i 1956.
I A-serien møtte VIF sterkere motstandere, og i 1952 rykket VIF ned i
B-serien igjen, men et lyspunkt ble det – jentene nådde 4. runde i NM!
I 1956 ble jentene Oslomestere i klasse B med seier over to andre
avdelingsvinnere. Samme året ble for første gang en kvinne, Aase Nilsen,
valgt inn i Hovedstyret som styremedlem i 2. halvår. Året etter delte Åse
Holt (Nilsen) og Berit Lie vervet.
Det skulle gå 20 år før en ny kvinne inntok mannsbastionen: Det skjedde da
Berit Knudsen kom inn i Hovedstyret i 1975/76.

Toppseriespill
Fram til 1963 hadde jentene holdt seg i B- og C-klassen, men i jubileumsåret
rykket de opp i toppdivisjonen (A- klasse) i innendørsserien. Damene som spilte seg opp i jubileumsåret 1963 var: Bjørg Simensen, Mary
Martinsen (Skallerud), Tove Bergskaug, Karin Findahl, Astrid Gundersen, May
Johansen (Aas), Åse Holt, Evy Bjerklund, Karin Thor, Lilleba Jensen.
Dessverre ble det et kort opphold, for allerede sesongen etter bar det ned
igjen.
Fram til midten av 1970-tallet ble det spilt både innendørs- og
utendørshåndball. Det var stadig endringer i seriesystemet, så fra å
kvalifisere seg til 2. divisjon i 1968/69-sesongen, ble det i stedet 4.
divisjon innendørs for jentene året etter. Det samme gjentok seg i sesongen 1971/72. I sesongen 1974/75 tok Oppsals legendariske landslagspiller Roger
Hverven på seg oppdraget som trener og sørget for at damene rykket opp i 2.
divisjon. Kvalifiseringskampen i Nome i Telemark ble for øvrig udødeliggjort
av spillerne Sissel Brodahls og Aud Wilhelmsens vise ”Det gikk en buss i fra
Valle”. Men året etter bar det dessverre ned igjen.
I 1979/80 fortsatte Junioravdelingen å vokse. VIF hadde nå pikelag i alle
aldersbestemte klasser. Evy Bjerklund hadde lagt ned et formidabelt arbeide
på denne sektoren.

I 1985 overtok tidligere landslagspiller Tove Liberg Sannes fra Freidig som trener for Damer A, og etter hvert var det tydelig at "noe var på gang". Damene ble liggende i 3. divisjon fram til 1986/87-sesongen, hvor en utrolig spennende kvalikrunde ble spilt på Fåberg, der jentene måtte spille tre kamper før opprykket til 2. divisjon var klart. Cathrine Lie satte inn seiersmålet i siste minutt mot hjemmelaget Fåberg (VIF vant 23-22) og May Aas, som feiret jubileum med 31 år sammenhengende på A-laget, storspilte med all sin erfaring i forsvar. Framgangen fortsatte da jentene sesongen etter spilte glimrende, men tapte kvaliken for opprykk til 1. divisjon.

I 1989 blir VIF splittet opp og Håndballavdelingen ble til VIF Håndball, og i 1996 til dagens Vålerenga Håndball.

Herrehåndball igjen
I 1990/91 blir det comeback for herrehåndballen, og allerede første sesong
spilte de seg opp i 6. divisjon. Påfølgende sesong rykket damene ned i 3.
divisjon, samtidig som det var økonomisk krise i avdelingen. Midt på
nittitallet hadde man igjen fått økonomisk kontroll på avdelingen, og
jentene lå fortsatt i 3. divisjon mens gutta nå var i 5. divisjon.
I 1996/97 befant jentene seg i 5. divisjon, men rykket opp til 4. divisjon
og ble kretsmestere. Den 19. februar 1998 åpnet Jordalhallen – til stor
glede for Håndballen som fikk driftskontrakten.
Sesongen 1998/99 spilte damelaget seg opp i 3. divisjon, og sesongen etter
var gutta bare et hårstrå fra opprykk til 2. divisjon. Sammen med spillende
trener Morten Østreng tapte de på innbyrdes oppgjør mot Oslo Studentene.
I sesongen 2001/02 lå begge A-lagene lenge an til opprykk, men noe gikk
skeis på slutten. Damene var tre poeng fra førsteplass og ett poeng fra
kvalikplass. Men Eidsvoll trakk laget sitt, slik at damene allikevel rykket
opp i 2. divisjon. Herrene kom på andreplass i 3. divisjon, og var tross alt
fornøyde.
I jubileumsåret kom damene på sjetteplass og herrelaget rykket opp i 2.
divisjon med sin tredjeplass.

 


 


VÅLERENGA HÅNDBALL ANNO 2003

I 2003 skrev May Aas dette om Vålerengas historie:

 

10. juni 1932 ble Dameavdelingen i Vålerengens Idrettsforening startet.

Idrettsgrenen håndball kom på programmet i 1940, men på grunn av 2. verdenskrig stoppet nesten all idrettsutøvelse av seg selv. Etter krigen ble håndball hovedgrenen i  Dameavdelingen.
1946 ble Dameligaen startet. Denne besto av eldre medlemmer og etter hvert tidligere spillere som la opp sin aktive karriere. De har i alle år senere støttet opp om håndballen - både økonomisk og praktisk - og har et helt unikt miljø.

Den første store sportslige suksess innen håndballen kom i 1951, da VIF-jentene spilte seg opp i 1. divisjon, eller klasse A som det den gang het.
Senere gikk det opp og ned, men i 1956 ble det Oslo-mesterskap og i 1963 igjen opprykk til 1. divisjon.

I 1965 ble "Dameavdelingen" byttet til "Håndballavdelingen".

Junioravdelingen i håndball vokste og vokste, og i 1980/81 ble "foreldreforeningen" etablert. Et eget juniorstyre ble også valgt for første gang. Vi hadde nå pikelag i alle aldersbestemte klasser.

Damelagets "gullalder" ble 1980-årene. Laget gikk gjennom serien uten tap - ble kretsmestere i 3. div. (nåværende 2.div.) og rykket opp. En meget god sportslig periode og det ble noen veldig bra sesonger i 2. div. (nåværende 1.div.) Senere kom Damer A inn i en vanskelig periode, hvor de et år etter endt sesong mistet 11 spillere. Damene har alltid hatt en del utenbys spillere på laget, og dessverre falt det seg slik at mange var ferdig med sin skoleutdannelse i Oslo og dro tilbake til sine hjemsteder. Samtidig hadde laget noen "eldre" som trappet ned. Det var mengde uheldige omstendigheter på samme tid. De som var igjen måtte bare bite tennene sammen og gjøre det beste ut av det.

Vålerengens IFs viktigste år kom til å bli 1989. På generalforsamlingen dette året ble det besluttet at Vålerengens IF skulle "splittes opp" i 3 selvstendige, økonomiske enheter: VIF Fotball, VIF Ishockey og VIF Håndball. Vålerengens Idrettsforening ble ved denne splittelsen en "paraplyorganisasjon" for klubbene - en "Allianse" som klubbene er forpliktet overfor. Senere ble klubbenes navn forandret til: Vålerenga Fotball, Vålerenga Ishockey og Vålerenga Håndball. "Alliansen" gikk ut som brukernavn for Vålerengens IF. I dagligtale omtales nå foreningen som VIF. Senere har Vålerenga Amerikansk fotball (Vålerenga Trolls), Vålerenga Innebandy og Vålerenga Basket kommet til i Vålerengafamilien.

I 1990 ble det besluttet å ta opp herrehåndball på programmet igjen. Første gang det ble besluttet å ta opp herrehåndball i VIF, var på generalforsamlingen i november 1956. Men da flere av spillerne også drev med fotball og ishockey på høyt nivå, ble det etter hvert mange kollisjoner. Det ble derfor på generalforsamlingen i 1962 besluttet å legge ned herrehåndballen. Nå er den altså i gang igjen og herrene spiller i den øverste delen av tabellen i 3. divisjon for 2003.

1998 skjer det store ting for håndballen. Jordalhallen bygges - etter mange års intensivt arbeid fra håndballens side. Vålerenga Håndball fikk driftskontrakten og klubben så optimistisk og lysere på tilværelsen, og håpet om bedre treningsmuligheter var stor. Slik har det dessverre ikke gått. Det er stor hallmangel i Oslo, så det er mange "om beinet" og utleietimene i hallene.

Mangel på tillitsmenn/kvinner  i Vålerenga - som i svært mange andre klubber - har de siste årene vært prekær. "Folk" er ikke villig til - og har heller ikke tid til - frivillig arbeid i idrettslagene. Det er vel svaret på at de få som står på brenner seg helt ut.Nå kan vi allikevel pr. i dag se optimistisk på vår "tillitsmannsstall". De har ikke vært i virksomhet så lenge, men har gjort en glimrende jobb hittil. Det er et stort ønske om at alle skal føle for "klubben i sitt hjerte" slik at den fortsatt kan være i virksomhet i vår bydel til glede for både barn og voksne.

May Aas
mars 2003

 

Vålerenga Håndball, Postboks 6563 Etterstad, 0606 OSLO - epost: valerenga@ronhandball.no

©2017 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift